Utøverregisteret i Brønnøysund

Helsedirektoratet har opprettet en frivillig registerordning for alternative behandlere i Brønnøysundregistrene:

Registeret for Utøvere av Alternativ Behandling skal "bidra til økt grad av ivaretakelse av pasientsikkerhet og forbrukererrettigheter for den som oppsøker en registrert alternativ behandler."
I tillegg skal ordningen bidra til "seriøsitet og forretningsmessig ordnede forhold blant utøvere av alternativ behandling…”.

Utøverregisteret er juridisk behandlet i

• §2 i Lov om alternativ behandling av sykdom mv. og i
• Forskrift om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling

Det er viktig å merke seg at registrering ikke innebærer noen form for faglig eller kvalitetsmessig vurdering av utøvere eller deres behandlingstilbud, ei heller noen form for helsefaglig autorisasjon.

Hvem kan registrere seg, og hvordan?
Registrering er mulig og frivillig for den enkelte utøver, men betinger man utøveren er medlem i en organisasjon som er godkjent av Helsedirektoratet. Denne organisasjonen må oppfylle bestemte vilkår for å oppnå godkjenning. Er ikke organisasjonen godkjent, kan utøveren ikke registrere seg.

Utøverorganisasjonene bestemmmer selv om de vil søke godkjenning hos Helsedirektoratet. Selv om organisasjonen er godkjent, er det fremdeles frivillig om medlemmene der ønsker å registrere seg. Pr dato er et tyvetalls organisasjoner godkjent av Helsedirektoratet, og ca.1200 av medlemmene har registrert seg. Så langt er det kun et mindretall av utøvernes organisasjoner som oppfyller Helsedirektoratets krav for godkjenning. Det finnes også langt flere utøvere enn de som i dag er registrert i Brønnøysundregisteret. For at pasienter og utøvere skal ha fullt utnytte av registerordningen slik den var tenkt, er det viktig at organisasjonene arbeider for å bli godkjente, og deres medlemmer så benytter muligheten til å registrere seg.

Hvilke krav setter Utøverregisteret til utøveren?
Utøverregisteret regulerer ikke utøvernes faglige dyktighet, utdanning eller profesjonalitet direkte, men forsøker å ivareta dette via kravene til utøvernes medlemsorganisasjoner. Utøverregisterets krav dekker de mer forretningsmessige vilkår ved behandlingsvirksomheten:
For at den enkelte utøver skal kunne bli registrert, må man i tillegg til å dokumentere medlemsskap i en godkjent organisasjon, også ha et firma med et gyldig organisasjonsnummer samt ha gyldig forsikring for økonomisk ansvar ved eventuelle erstatningskrav fra pasienter. I tillegg må utøveren oppgi en del formelle opplysninger om seg selv, betale et gebyr ved første gangs registrering og deretter årlige gebyrer for å opprettholde registreringen.

Dette betyr at alternative behandlere som praktiserer i Norge, kan deles inn i fire kategorier:

1. utøvere som ikke er organisert i noen organisasjon.
2. utøvere som er organisert i en organisasjon som ikke er godkjent av Helsedirektoratet.
3. utøvere som er organisert i en organisasjon som er godkjent av direktoratet, men som ikke har registrert seg selv i Utøverregisteret.
4. utøvere som er organisert i en organisasjon som er godkjent av Helsedirektoratet, og har registrert seg.

Kriterier for godkjenning av utøverorganisasjoner (jf. registerforskriften §3)

For å kunne godkjenne en utøverorganisasjon, stiller Helsedirektoratet en del krav til organisasjonen. Kravene er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, og skal bidra til å ivareta pasientenes sikkerhet (men det er Helsedirektoratet som behandler søknader om godkjenning). Kravene pålegger utøverorganisasjonen som ønsker godkjenning å:

• ha faglige krav til sine medlemmer,
• ha krav om at medlemmene følger organisasjonens yrkesetiske retningslinjer, og at medlemmene
• oppfyller de gjeldende formelle krav til sin utøvende virksomhet.

Organisasjonens faglige krav til medlemmene må ta utgangspunkt i at det utøves en helserelatert behandling, og ikke velvære, personlig utvikling, tro mv. (jf. merknadene til §2 i registerforskriften).
Det nærmere innholdet og nivået på de faglige kravene og de fleste yrkesetiske retningslinjene fastsettes av utøverorganisasjonene selv, og de kan dermed variere fra en organisasjon til en annen.
Utøverorganisasjonen som søker om godkjenning må også ha et sett forpliktende vedtekter som fastsetter:

• Faglige krav til utøvere som ønsker å bli medlem
• Yrkesetiske regler, som medlemmer skal innrette sin virksomhet etter
• Forpliktelser for medlemmene om å drive forsvarlig virksomhet,
• Plikt for medlemmene om å gi nødvendig informasjon til pasientene
• Forpliktelser for medlemmer til å behandle helse- og personopplysninger på en forsvarlig måte.
• Klagerett og -mulighet for pasienter på medlemmenes yrkesfaglige atferd.
• Muligheter for organisasjonen til å ekskludere medlemmer som ikke opptrer i samsvar med vedtektene.

Detaljene i vedtektene fastsettes av utøverorganisasjonene selv. I tillegg må organisasjonen som søker godkjenning:

• ha over 30 medlemmer, og
• selv være registrert i Enhetsregisteret ved Brønnøysundregistrene.

Oversikt over alle utøverorganisasjoner som er godkjent pr dato finner du i Brønnøysundregisteret. Der kan du også søke etter registrerte utøvere etter landsdel.
NIFAB anbefaler den som vurderer alternativ behandling å bruke en organisert og registrert utøver.
Les også:
Om lovgivningen - "Kan alle kalle seg...?"