Hvordan vurdere informasjon?

På denne siden finner du følgende:

• Diskuter informasjonen du finner med minst èn fagperson, gjerne legen din
• NIFABs sjekkliste for vurdering av helseinformasjon
• Andre verktøy for evaluering av helseinformasjon
• Tips til videre lesning og hvordan man bør vurdere helseinformasjon

Diskuter informasjonen du finner med minst èn fagperson, gjerne legen din

Informasjonsmengden om alternativ behandling er så stor at det er vanskelig å få oversikt over den, og kvaliteten er samtidig varierende. Dersom du vil bruke informasjon du har funnet eller fått til å ta behandlingsvalg, anbefaler NIFAB at du:

1. Vurderer informasjonen grundig selv, med et kritisk blikk.
2. Ta med informasjonen du har funnet til din lege og eventuelt din alternative behandler. Diskuter hva du har funnet og hva du selv tenker om den.

Det kan være vanskelig å vite hva man skal legge vekt på for å være kritisk i vurdering av helseinformasjon. Det fins flere verktøy/ sjekklister til hjelp for å vurdere kvaliteten av slik informasjon.
NIFAB anbefaler som et minimum å finne svar på følgende punkter:

NIFABs sjekkliste for vurdering av helseinformasjon

1) Hvem har laget informasjonen?
Er det en aktør med kommersiell interesse, som selger en behandlingsform eller et produkt? Er selger og produsent den samme, eller er det et importfirma som står bak?
Eller er det en nøytral aktør som vil gi deg saklig forbrukerinformasjon?
For å skille ut aktører som har hensikt å selge deg noe, still deg selv følgende spørsmål:

• Hvem står bak informasjonen?
• Er aktøren privat/ kommersiell eller offentlig/ statlig?
• Er produktet/ behandlingsformen sponset av kommersielle interesser?

• Hvilken formell faglig kompetanse har den /de som står bak informasjonen?
• Hvis det vises til forskning - hvem har utført den, og er forskningsresultatene tilgjengelige?

2) Hva er målet med informasjonen?
Er målet å å selge deg noe?

Er målet å overbevise deg om noe?

Er målet å presentere nøytral informasjon som bygger på fakta og forskning?
Styr unna aktører som ikke helt klart skiller mellom nøytral informasjon og reklame.

3) Er informasjonen kvalitetssikret?
Større medisinske sentra, nasjonale organisasjoner, universiteter og statlige instanser har oftest systemer for kvalitetssikring av informasjon. Dette bør komme klart frem på deres nettsted og i deres informasjonsmateriell. Vær kritisk til informasjon som ikke er kvalitetssikret. Still gjerne følgende spørsmål til deg selv:

• Er informasjonen kvalitetssikret?
• Av hvem er den kvalitetssikret? Er dette en kommersiell interesse?
• Sies det noe om hvordan informasjonen er blitt kvalitetssikret?

• Kommer det tydelig frem hvilke kilder informasjonen bygger på?

• Er disse kildene troverdige (vurderes på samme måte som beskrevet på denne siden)?

4) Er informasjonen utdatert?
Informasjon er ferskvare, spesielt på internett. Se derfor etter dato for publisering. Eldre materiell kan være utdatert fordi det ikke inkluderer nyere funn, som for eksempel bivirkninger, ny viten eller nyvinninger innen feltet generelt.

5) Se etter ”varselord”
• Omtaler i ”ukebladartikler” om nye helseprodukter og behandlingsmetoder fyller sjelden kravene til informasjon som bør støtte et valg av helsebehandling.
• Varselord som ”verdensnyhet”, ”garanti”, ”mirakelkur” eller ”ny oppdagelse” er som oftest signaler om å være på vakt.
• Uttalelser fra enkeltpersoner eller brukeres erfaringer er ikke det samme som at produktet/ behandlingen har en vitenskapelig dokumentert effekt.
• Uttalelser fra pasienter med samme diagnose som deg som chatter på et internettforum, trenger ikke være reelle og ”ekte”.
• Påstander om ”dokumentert effekt”, hvor forskningsresultatene ikke er tilgjengelige, er også et signal om å være obs.
• Nedsettende påstander, som for eksempel ”skolemedisinens skadelige bivirkninger” eller ”legemiddelindustriens makt over helsevesenet”, gir grunn til å stille spørsmål ved produktet/ behandlingens seriøsitet.

Hvis informasjonen du vurderer inneholder slike momenter som det er nevnt her, er vårt råd å styre unna.

Andre verktøy for evaluering av helseinformasjon

Har du behov for et mer systematisk verktøy, anbefaler NIFAB forøvrig DISCERN, som er utviklet av University of Oxford, Division of Public Health and Primary Health Care. Ifølge DISCERN bør helseinformasjon av god kvalitet blant annet:

• Ha klare mål og være tydelig på hva som er målet med informasjonen
• Være tilrettelagt for forbrukere: enkelt språk og lett disponert tekst
• Være tydelig og detaljert på hvilke kilder og referanser som er brukt
• Vise når informasjonen ble produsert og eventuelt oppdatert
• Være balansert, saklig og nøytral
• Være tydelig hvis det fins områder med usikkerhet
• Beskrive hvordan den aktuelle behandlingen virker
• Beskrive kjente bivirkninger og risiko ved behandlingen
• Beskrive hva som vil kunne skje uten riktig behandling
• Opplyse hvis det fins flere enn ett behandlingsvalg for en sykdom eller lidelse
• Opplyse om pasienters rett til medbestemmelse og eget valg av behandling

Les mer:

• Vil du lese mer om DISCERN, kan du besøke nettsiden deres på http://www.discern.org.uk/index.php, eller laste ned norsk versjon/ original engelsk versjon her
• NIFAB har en egen artikkel spesielt om vurdering av informasjon om urter, kosttilskudd, naturmidler og andre legemidler – klikk på ”Om legemidler og kosttilskudd” i menyen til venstre.
• Les også NIFABs råd om "Hvordan finne informasjon om alternativ behandling?" i menyen til venstre.