Ernæringsterapi / Ortomolekylær medisin / Ernæringsmedisin

Tirsdag, 18. februar 2014

Makrobiotikk Foto:iStockphoto

Foto:iStockphoto

Hva er ernæringsterapi?

Virker det?

Er det trygt?

Les også

Kilder

Utøvere av ernæringsterapi gir kostholds- og livsstilsveiledning. De mener at vi både i det daglige og i kurering av helsepronlemer har behov for langt større doser av næringsstoffer enn det myndighetene anbefaler. De baserer seg ofte på bruk av kosttilskudd, og gir råd om hvilke slike de mener du bør bruke.

Ut fra våre kriterier finnes det ikke solid vitenskapelig dekning for å hevde at ernæringsterapi generelt virker.

Våre kilder fraråder flere grupper å bruke ernæringsterapi. De viser også til at det er flere grupper som må utvise forsiktighet ved bruk. Ernæringsterapi kan gi bivirkninger, påvirke effekten av visse medisiner, urter og kosttilskudd, og påvirke resultatet av medisinske prøver.

Hva er ernæringsterapi?

Andre navn: ernæringsmedisin, ortomolekylær medisin, biologisk medisin, funksjonell medisin og megavitaminterapi. 

Engelske navn: nutritiontherapy, orthomolecular therapy.

Det er kjent at behandlingen tilbys av biopater, ernæringsterapeuter, naturopater og enkelte privatpraktiserende leger med kompetanse innen ernæringsmedisin.

NB! En ernæringsterapeut er ikke det samme som en klinisk ernæringsfysiolog, som er en beskyttet tittel. Kliniske ernæringsfysiologer har autorisasjon som helsepersonell, og arbeider ofte innenfor det offentlige helsevesenet, for eksempel på sykehus.

Utøvere av ernæringsterapi gir kostholds- og livsstilsveiledning, og har et særskilt fokus på kosttilskudd for å forebygge eller kurere helseproblemer.

Ved hjelp av samtale, samt blod- og urinprøver, mener ernæringsterapeuten at han kan avdekke det han kaller biokjemiske ubalanser i klienten. Det vil si at han mener at sykdom og plager skyldes under- eller overskudd av visse stoffer. Basert på dette, anbefaler han det han mener er et optimalt tilskudd av vitaminer, mineraler, fettsyrer og aminosyrer for å motvirke slik ubalanse.

I følge norske helsemyndigheter vil de fleste få de næringsstoffer man trenger gjennom et sunt og variert kosthold. Dette er ernæringsterapeutene uenige i. De hevder at dagens jordbruksprodukter har et lavere næringsinnhold enn tidligere, og at dette skyldes kunstgjødsel, plantevernmidler, vekstfremmende midler, genetisk foredling med mere.

Skal du oppnå helsemessig effekt av næringsstoffer, mener ernæringsterapeutene at du må få disse tilført gjennom kosttilskudd – gjerne i doser opptil 100 ganger den anbefalte dagsdosen.

Undersøkelser av norske jordbruksvarer støtter ikke ernæringsterapeutenes påstand om nedgang i matvarenes næringsinnhold. Deres anbefalinger av såkalte megadoser av kosttilskudd, er ikke i tråd med myndighetenes retningslinjer for bruk av kosttilskudd.

Ernæringsterapi bygger også på en teori om at de fleste ikke-smittsomme sykdommer og helseplager skyldes en kombinasjon av feilernæring, belastende livsstil (stillesitting, stress osv), skadelig miljø (luftforurensning, urent vann, jordstråling osv) og arvelige disposisjoner.

Terapeutene mener derfor at det å endre livsstil, også kan bremse sykdomsforløp, dempe symptomer, eller helbrede sykdommer.

Virker det?

6. mai 2013 inneholdt kildene våre ingen oppsummeringer om ernæringsterapi eller ortomolekylærmedisin som system. Det betyr at det etter våre kriterier ikke finnes solid vitenskapelig dekning for å hevde at ernæringsterapi eller ortomolekylærmedisin som system virker.

Informasjon om effekt og sikkerhet ved en del kosttilskudd og næringsstoffer som ernæringsterapeuter anbefaler, finner du i våre faktaark om mat, urter og kosttilskudd

Er det trygt?

Alle som vil, kan kalle seg ernæringsterapeut og praktisere metoden uten krav til utdanning. Eventuell utdanning i ernæringsterapi eller annen alternativ behandling, gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner og ansvar som autorisert helsepersonell har.

Det finnes svært mange kosttilskudd og næringsstoffer på markedet. Mange av dem er vanlige innen ernæringsmedisin/ ortomolekylær medisin.

Man kan ikke gi noen felles uttalelse om sikkerhet ved ernæringsterapi generelt, men man vet at flere slike produkter kan gi ulike bivirkninger i seg selv. Det er kjent at en del kan påvirke effekten av andre tilskudd eller medisiner, samt resultatet av ulike medisinske prøver.

Alle stoffer kan potensielt være giftige, dersom dosene blir høye nok. Brukt som høydoser, kan ethvert stoff som vanligvis regnes som ufarlig bli helseskadelig. Å følge ernæringsterapiens råd om megadoser kan medføre slik risiko.

Det regnes som trygt å bruke kosttilskudd og næringsstoffer innenfor de oppgitte grenser og i tråd med pakningsvedlegget.

Legemiddelverket oppfordrer alle som skal opereres til å avslutte all bruk av kosttilskudd og plantebaserte legemidler 1-2 uker før planlagt operasjon.

Generelle forsiktighetsregler

• Bruk av alternativ behandling bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp.

• Ved bruk av alternativ behandling kan symptomer som trenger virksom skolemedisinsk behandling bli oversett, og helseskade kan oppstå. Hovedgrunnene til dette er at det ikke stilles noen krav til medisinsk utdannelse eller kompetanse for å utøve alternativ behandling, og at behandlerne ofte bruker diagnosemetoder som ikke regnes som pålitelige til å påvise sykdom.

• Gravide og ammende bør ifølge våre kilder generelt utvise ekstra forsiktighet i all bruk av alternativ behandling. Årsaken til dette er at det som regel ikke foreligger informasjon om sikkerhet spesifikt for disse gruppene.

I vår pasientveiledning kan du lese mer om hva du bør tenke på før du begynner å bruke alternativ behandling.

Les også 

Kilder