Kelat-terapi er både konvensjonell skolemedisin og alternativ medisin. Intravenøs behandling med EDTA eller DMSA mot tungmetallforgiftninger er en godt dokumentert og effektiv behandling som gis ved sykehus både i Norge og internasjonalt.
Det eksisterer imidlertid en alternativ teori om at intravenøs kelat-terapi med EDTA og DMSA også virker mot en rekke andre lidelser og tilstander. Teorien mangler vitenskapelig dokumentasjon.
Kelat-terapi går ut på å tilføre kroppen et såkalt kelatormiddel. Kelatormidler har den egenskapen at de binder seg til tungmetaller og fører dem ut av kroppen via nyrene og urinen. De vanligste kelatormidlene som brukes er EDTA (Ethylen-diamin-tetra-acetat) og DMSA (dimerkaptoravsyre).
Kelat-terapi er både konvensjonell skolemedisin og alternativ medisin. Intravenøs behandling med EDTA eller DMSA mot tungmetallforgiftninger er en godt dokumentert og effektiv behandling som gis ved sykehus både i Norge og internasjonalt.
Det eksisterer imidlertid en alternativ teori om at intravenøs kelat-terapi med EDTA og DMSA også virker mot en rekke andre lidelser og tilstander. Teorien mangler vitenskapelig dokumentasjon. Kelatering har også vært brukt diagnostisk av enkelte leger og tannleger som har en alternativ tilnærming til sykdom og behandling. Hensikten har vært å påvise eventuell kvikksølveksponering fra amalgam i tennene. Hvorvidt dette er en god diagnostisk metode, er foreløpig usikkert.
Denne faktabeskrivelsen omhandler kelat-terapi som alternativ behandling.
Kelat-terapi innebærer at man tilfører kroppen en kelator, den mest vanlige er EDTA, i den hensikt å rense kroppen for tungmetaller.
Begrepet kelat stammer fra det greske ordet chele som betyr klo, og knyttes til den klo-liknende molekylstrukturen til EDTA. Med denne ”kloen” binder EDTA tungmetaller til seg og skilles ut av kroppen via urinveiene.
Hensikten med kelat-terapi som alternativ behandling er å lindre eller kurere sykdommer og plager som terapeutene mener kan være forårsaket eller forverret av for høye nivåer av tungmetaller i kroppen.
EDTA ble først brukt på 1940-tallet mot tungmetallforgiftninger. Etter at EDTA ble dokumentert effektiv som kelator for fjerning av tungmetaller ved forgiftninger, mente enkelte forskere at noen av pasientene opplevde positive tilleggseffekter av behandlingen. Dette gjaldt pasienter med såkalte aterosklerotiske hjerte- og karlidelser (åreforkalkning). Antakelsen var at kelat-terapi kunne løse opp og fjerne kalkavleiringer i blodårene og derfor kunne være en effektiv behandling for denne typen lidelser. Etter hvert har det oppstått teorier om at kelat-terapi kan hjelpe ved en rekke ulike sykdomstilstander.
Teorien bak den alternative bruken av kelat-terapi er at for mye av enkelte tungmetaller i blodet kan føre til en rekke ulike sykdommer og plager. Dersom man renser blodet for disse tungmetallene, skal man i følge teorien enten oppnå forbedring eller helbredelse av sine helseplager.
Det har vært spesielt mye oppmerksomhet og optimisme rundt teoriene om kelat-terapi ved autisme og åreforkalkning. Men behandlingsmetoden hevdes av enkelte også å ha effekt ved lidelser som for eksempel Alzheimer, Parkinson, MS, migrene, kreft og ADHD.
Kelat-terapi ved autisme bygger på en kontroversiell teori om at tilstanden skyldes kvikksølvforgiftning fra amalgam og vaksiner. Tilhengere av denne teorien, refererer til forskning som viser at barn med autisme ikke klarer å skille ut tungmetaller i samme grad som friske barn. Og siden noen av symptomene på autisme hevdes å være til forveksling lik noen av symptomene på kvikksølvforgiftning, antas det at det er en sammenheng mellom kvikksølveksponering, en genetisk sårbarhet (problemer med å skille ut tungmetaler) og utviklingen av autisme.
I USA har mange foreldre latt sine autistiske barn gjennomgå kelat-terapi. Noen av disse hevder at deres barn har blitt helbredet av kelat-terapi. Både teorien om at kvikksølv fra blant annet vaksiner er årsaken til økningen av antall barn med autisme, og teorien om at kelat-terapi er en effektiv behandling mot autisme, har så langt blitt tilbakevist av forskning.
Kelat-terapi mot aterosklerotiske hjerte- og karlidelser bygger på en antakelse om at behandlingen kan fjerne forkalkninger i blodårene. Teoriene om hvordan EDTA kan fjerne forkalkningene, kan du lese under punktet virkningsmekanismer nedenfor. Forskningen har så langt ikke funnet støtte for denne teorien. Det pågår for tiden ytterligere forskning på om kelat-terapi kan ha effekt for pasienter med åreforkalkninger.
Det er godt dokumentert at en av forutsetningene for god helse er å unngå skadelig høye konsentrasjoner av tungmetaller i kroppen. Hvilke nivåer som er skadelige, er derimot mer uklart.
Det er i hovedsak tre teorier om hvordan EDTA fjerner forkalkninger i blodårene:
Hvordan kelatorer fjerner tungmetaller i blodet er godt dokumentert og forklart. Kelatorer, som for eksempel EDTA eller DMSA, tar tungmetaller opp i seg, gjør det vannløselig, og skiller det ut med urinen. Les mer om dette her.
For å måle hvorvidt en pasient har for høye verdier av tungmetaller i kroppen, tas det prøver av blod, hår og/eller urin. Prøvene analyseres i laboratorier. Blodprøver kan bare tas av autorisert helsepersonell.
Intravenøs behandling med EDTA eller andre kelatorer defineres som medisinsk inngrep og må derfor utføres i regi av lege. Kelat-terapi som behandling ved åreforkalkninger, gis utelukkende intravenøst. Når kelat-terapi brukes for å rense kroppen for tungmetaller, kan kelatorer gis enten intravenøst eller oralt. Oral kelat-terapi (kapsler, tabletter eller væske som svelges) regnes ikke som et medisinsk inngrep.
Tilskudd av essensielle vitaminer og mineraler blir vanligvis gitt i forbindelse med intravenøs kelat-terapi med EDTA eller DMSA, ettersom behandlingen kan medføre tap av viktige mineraler.
NIFAB har ikke oversikt over om det finnes leger i Norge som gir alternativ behandling med kelat-terapi.
En del alternative behandlere som ikke er autorisert helsepersonell, bruker vitaminer, mineraler og andre antioksidanter i en prosess de kaller ”avgiftning” eller ”detox”. Avgiftingens mål er å motvirke faktorer som fører til oksidativt stress:
Tungmetaller, sykdommer, røyking, alkohol, stråling og enkelte medikamenter er noen av de vanligste prooksidantene vi utsettes for. Prooksidanter danner frie radikaler som skader celler og arvestoff, også kalt oksidativt stress. Oksidative skader er nært forbundet med kreft og andre livsstilssykdommer. Behandling med antioksidanter er imidlertid ikke nødvendigvis det samme som kelat-terapi. Det er riktigere å si at kelat-terapi kan være en form for antioksidant-behandling, i de tilfeller der kelatorstoffet binder seg til og fjerner en prooksidant.
Ved symptomer på tungmetallforgiftninger er det viktig å oppsøke lege så fort som mulig.
NIFAB bruker Cochrane Librarys metastudier som kilde til informasjon om forskning på effekt. Les mer om vårt kildevalg og vår fremgangsmåte. Les mer om ulike forskningsmetoder.
Ved søk i Cochrane Library har vi funnet en metastudie som undersøker hvorvidt kelat-terapi har effekt ved aterosklerotisk hjerte- og karsykdom (åreforkalkning). Les resultatet av denne studien.
Skolemedisinsk kelat-terapi med EDTA utføres på sykehus ved blodforgiftninger. Når kelat-terapi brukes til andre formål, regnes det som alternativ behandling. Ved slik behandling mangler man vitenskapelig dokumentasjon på effekt og sikkerhet.
I lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 5, er det kun autorisert helsepersonell som kan foreta medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienten. Loven pålegger behandleren å vurdere helserisiko ved alle behandlinger eller inngrep. Ansvaret for behandlingen ligger alltid hos behandlingsutøveren. Situasjonen for autorisert helsepersonell reguleres av lov om helsepersonell mv. § 4, mens andre behandlere vil kunne rammes av straffeloven.
Tryggheten ved intravenøs kelat-terapi vil avhenge av terapeutens kompetanse for å administrere behandlingen på en forsvarlig måte, samt terapeutens vurdering av nytte og sikkerhet ved behandlingen i forhold til pasientens totale helsesituasjon.
Behandling med EDTA er generelt forbundet med få bivirkninger, men dette avhenger imidlertid av terapeutens kompetansenivå (se over). Det er sannsynlig at kelatering vil medføre reduserte nivåer av viktige mineraler i kroppen. Pasienter som vurderer slik behandling, bør derfor orientere sin lege om dette.
Potensielle faremomenter knyttet til intravenøs behandling generelt:
Alvorlige infeksjoner på grunn av urent utstyr og miljø.
Skade på blodkar kan gi blødning i underhuden og risiko for inflammasjon.
Dersom kanylen blir liggende utenfor venen kan behandlingen medføre nekrose (link)
Potensielle faremomenter knyttet til intravenøs behandling med EDTA og DMSA:
Nyreskader
Kelatering (fjerning) av essensielle mineraler.
Hjertesvikt
Årebetennelse
Lavt blodtrykk
Lavt blodsukker
Feber
Muskelsmerter
Leddsmerter
Utmattelse
Hodepine
Kvalme
Diarè
Kramper
Opplever man langvarige og/eller sterke bivirkninger, bør man kontakte lege.
Kelat-terapi bør unngås av pasienter som går på antikoagulanter (også kalt blodfortynnende medisiner) som Warfarin, Marevan, Lawarin, Warfant m.fl.
Kelatormidlet EDTA er et reseptbelagt legemiddel som må foreskrives av lege. Dermed blir legen ansvarlig for å vurdere om intravenøs behandling med kelat-terapi er tilrådelig for pasienten det gjelder. DMSA selges ikke i Norge.
Opplever man langvarige og/eller sterke bivirkninger, bør man kontakte lege.
Bruk av kelat-terapi bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.
NIFAB kjenner ikke til at Kelat-terapeuter har en egen fagorganisasjon i Norge. I Brønnøysundsregisterets oversikt over alternative behandlere finner man heller ingen registrerte terapeuter innen kelat-terapi.
Hvordan finne en alternativ behandler
NCCAM: Questions and answers: The NIH trial of EDTA chelation therapy for coronary artery disease (hentet 30.03.11)
Natural Standard: Chelation Therapy (hentet 30.03.11)
Gjerdet, N.R. og Vamnes, J.S. 2003. Kelatordiagnostikk og amalgamfyllinger. Tidsskrift for Den norske legeforening, 2003; 123:1058-9
DeSoto, M.C, og Hitlan, R.T. 2010. Sorting out the spinning of autism: heavy metals and the question of incidene. Acta Neurobiologiae Experimentalis 2010; 70: 165-176
Price, C.S, et.al. 2010. Prenatal and infant exposure to Thimerosal from vaccines and Immunoglobulins and risk of autism. Pediatrics Vol. 126 No. 4, oktober 2010, pp. 656-664.
Holmes, A.S et.al. 2003. Reduced levels of mercury in first baby haircuts of autistic children. International Journal of toxicology, August 2003 vol. 22, no. 4, 277-285
Adams, J.B, et.al. 2009. Safety and efficacy of oral DMSA therapy for children with autism spectrum disorders: Part A – medical results. BMC Clinical Pharmacology 2009, 9:16
Blomhoff, R. 2004. Antioksidanter og oksidativt stress. Tidsskrift for Den norske legeforening 2004; 124:1643-5