www.nifab.no
Kraniosakralterapi. Foto: Ingun A. Mæhlum.
NIFAB bruker The Cochrane Library som kilde til informasjon om effekt. Som kilder til informasjon om sikkerhet bruker vi også Natural Medicines og Natural Standard.
Varianter kjent i Norge: Kraniosakralterapi basert på Upledger, kraniosakralterapi basert på Alain Gehin (biomekaniske retninger) og biodynamisk kraniosakralterapi.
Engelsk navn: Craniosacral therapy
Det som i dag kalles for kraniosakralterapi ble utviklet av den amerikanske osteopaten William Garner Sutherland (1873-1954). Ordet “kraniosakralterapi” ble imidlertid lansert så sent som i 1983, av osteopatene John E.Upledger og Jon Vredevoogd. Kranio kommer av ordet kranium som er gresk/latin og betyr hodeskalle. Sakral kommer av latin: os sacrum, og har med korsbeinet (nederste del av ryggsøylen) og hoftene å gjøre.
Som i flere andre alternative behandlingsformer tenker man seg innenfor kraniosakralterapi at kroppens naturlige tilstand er å være frisk, og at om man fjerner eller endrer det som hindrer kroppen i å nå denne naturlige tilstanden, så vil kroppen klare å helbrede seg selv.
Kraniosakralterapeuter mener at mange helseproblemer skyldes forstyrrelser i kretsløpet som hjerne- og ryggmargsvæsken beveger seg i. Terapeutene har gitt dette kretsløpet navnet: det kraniosakrale systemet, og mener selv at de kan kjenne hvordan denne væsken beveger seg i kroppen som en puls, utelukkende ved å bruke hendene.
Terapeutene mener at forstyrrelser i dette kretsløpet kan spre seg til resten av kroppen og føre til helseproblemer, men at de ved hjelp av lett berøring på huden kan løse opp i forstyrrelser, og hjelpe til å få helseproblemer forsvinner.
Forståelsen av et kretsløp av hjerne- og ryggmargsvæske i kroppen er i tråd med vestlig helsevitenskap.
Forståelsen av at lett berøring på huden kan korrigere forstyrrelser i dette kretsløpet, og at dette igjen kan føre til at helseproblemer forsvinner, er en teori unik for kraniosakralterapi. Teorien er ikke vitenskapelig dokumentert.
Internasjonalt brukes kraniosakralterapi i behandlingen av flere typer helseproblemer. Dette betyr ikke nødvendigvis at kraniosakralterapi har dokumentert effekt mot disse. Mer om forskning på effekt og sikkerhet finner du i avsnittene nedenfor.
Behandlingsformen brukes blant annet ved migrene, annen hodepine, øyeproblemer, kjeveproblemer, snorking, skjev ryggsøyle, skjevhet i bekkenet og psykiske ubalanse
En behandlingstime hos en kraniosakralterapeut starter gjerne med at terapeuten ser etter asymmetri og uregelmessigheter i klientens hodeform og bløte deler som nese, ører og munn.
En viktig del av kartleggingen er også å registrere den såkalte kraniosakrale puls og eventuelt andre av kroppens biologiske rytmer. Med den kraniosakrale puls mener terapeutene den pulsen som er tilstede når spinalvæsken pumpes fra ryggmargen og opp til kraniet. Terapuetene mener å kunne registrere denne ved å berøre pasienten lett. Hvis terapeutene mener at denne pulsen urytmisk, for langsom eller for rask, ser de dette som et symptom på dårlig helse.
I følge NIFABs kilder kalles selve behandlingsteknikken for “palpering”. Ordet palpere stammer fra latin og betyr ”å berøre sakte”. Palpering skal foregå med hendene, med særdeles lette trykk og bevegelser, som oftest på hode, nakke, rygg, og korsbeinsområdet. Terapeutene begrunner dette med at harde trykk, press og massasje vil utløse forsvarsmekanismer i kroppen, få klienten til å spenne seg, og dermed påvirke kroppen negativt.
Underveis i en behandling veksles det mellom ulike teknikker: f.eks bruker behandlerne større eller mindre deler av håndflaten, og noen ganger bare fingertuppene. Terapeutene hevder selv at det er pasientenes kropp som styrer valgene av teknikk. Det vil si at terapeutene mener å kunne kjenne om pasienten avviser eller reagerer på en behandlingsteknikk. Hvis terapeutene ikke oppnår ønsket respons, kan de velge en annen teknikk eller et annet område å behandle. Av denne grunn vil to behandlinger aldri være helt like.
I følge terapeuter vil det også variere fra person til person når en behandling regnes for å være ferdig, eller en klient vurderes som frisk. I noen tilfeller vil behandling kunne spenne over en lengre tidsperiode, og inneholde kortere eller lengre pauser mellom behandlingene, alt etter klientens ønsker og eller plager.
Kraniosakralterapeut er ikke en beskyttet tittel i Norge. Det betyr blant annet at alle som vil kan kalle seg kraniosakralterapeut og praktisere kraniosakralterapi.
NIFAB anbefaler derfor at man velger behandler som er organisert i et forbund og registrert i Brønnøysundregistrene. For mer informasjon om hvordan man finner en alternativ behandler, les her.
Det finnes ikke solid dokumentasjon på effekten av kraniosakralterapi. Selv om det kan finnes enkeltstudier og systematiserte brukererfaringer på effekten av kraniosakralterapi, regnes ikke dette som solid dokumentasjon.
Les mer om forskning og NIFABs kilder og fremgangsmåte her.
Det finnes ikke solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av kraniosakralterapi.
Vær oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom behandleren unnlater å råde pasienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.
Unngå bruk
På grunn av manglende pålitelig sikkerhetsinformasjon bør gravide og ammende unngå behandling med kraniosakralterapi.
I følge Natural Standard bør barn under to år bør unngå bruk av kraniosakralterapi, fordi knoklene i skallen ikke er fullt utviklet.
Terapeuter som baserer seg på Upledgers teori, fraråder behandling for følgende grupper: personer med kraniebrudd, eller i akutte faser av hjerneblødning, personer som på grunn av Downs syndrom eller av andre årsaker har svekkelser ved ligamenter i nakke og bakhode, samt personer med infeksjoner eller svekkelser etter langvarig kortisonbruk.
Terapeuter som baserer seg på Rosenbergs teori, fraråder behandling for personer med grønn stær, fordi de mener behandlingen kan bidra til økt trykk i øyet i selve behandlingsøyeblikket.
Drøft bruk med lege
Personer med hjerneskade bør rådføre seg med lege før de bruker kraniosakralterapi.
Generelle forsiktighetsregler
Bruk av alternativ behandling bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp.
Personer med hjerneskade har rapportert om forverring i symptomer etter bruk av kraniosakralterapi, slik som: hodepine, kvalme, oppkast, diaré, økt puls, hjertebank og psykiske forstyrrelser.
Man vet ikke om behandlingen interagerer med legemidler. Drøft derfor med lege dersom du bruker medisiner og vurderer å bruke kraniosakralterapi.
Dersom du opplever negative effekter som du mener skyldes kraniosakral terapi, bør du kontakte lege.