Healing praktiseres av et stort antall personer over hele verden. Healer er ikke en beskyttet tittel. Dette betyr at hvem som helst kan kalle seg healer, uavhengig av om vedkommende har utdanning i faget eller ikke.
Utøvelse av healing reguleres i Norge av Lov om alternativ behandling av sykdom m.v. Det er opprettet en frivillig registreringsordning for alternative utøvere i Brønnøysundregisteret, hvor også healere kan registrere seg.
I healing søker man å behandle hele mennesket. Healeren legger ofte ikke vekt på en spesifikk sykdom eller diagnose. Det er kjent at healing brukes både ved fysiske, psykiske, sosiale og følelsesmessige problemer. Utøverne oppgir også at mange bruker healing til selvutvikling og personlig vekst, i håp om å bedre sin livskvalitet og for å få mer kontakt med egne følelser.
Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at healing har effekt på fysiske plager.
Formålet med healing handler ofte om å forsøke å oppnå en bedring av livskvalitet, forbedret evne til selvhelbredelse og/eller selvinnsikt. Enkelte anser derfor ordet healing som mer dekkende enn det norske uttrykket helbredelse. En mulig forklaring er at healerbegrepet brukes for å skille mellom den type healing som beskrives her, og den type som religiøse troshelbredere står for. Healer har likevel etter hvert blitt en yrkesbetegnelse for mennesker som selv mener at de har evne til å helbrede sykdom, lidelser og plager.
Som nevnt er healerne en sammensatt gruppe, med ulike ståsted, teoretisk fundament, sykdomsforståelse og oppfatning av hva slags behandling som vil gi effekt.
Noen healere mener at samtale som en del av behandlingen gir klienten bedre selvinnsikt, og skal kunne gjøre det enklere for klienten å benytte selvutviklende teknikker som visualisering, meditasjon og lignende. Noen innleder derfor gjerne med en samtale, mens andre velger å ha en samtale først etter at behandlingen er over. Andre healere ønsker ikke å vite noe spesielt om klienten eller dennes problemer på forhånd. Grunnen til dette oppgis å være at de ønsker å ”kjenne på energiene” og danne seg oppfatninger av situasjonen uten å være forutinntatt.
Healere er ofte holistisk (helhetlig) orientert, og stiller som regel ikke spesifikke medisinske diagnoser. Noen mener også at en forhåndsstilt diagnose er unødvendig for å kunne behandle klienten. Healingens teorier om chakraer, aura og meridianer vil ifølge healerne gi dem tilstrekkelig informasjon om klientens problemer. Dette brukes forskjellig av ulike utøvere, og hvordan de bruker den kan avhenge av om healeren mener å ha ”naturlige evner” eller har utdannet seg innen healing.
Under behandlingen vil healeren søke å fjerne det som antas å være blokkeringer i klientens energifelt.
En typisk behandling hos healer foregår mens klienten ligger på en benk. Det er vanlig å ha tente stearinlys, røkelse og/eller beroligende musikk i rommet.
Klienten blir gjerne bedt om å lukke øynene og puste rolig. Healeren oppfordrer klienten til å kjenne etter om det skjer noe på bestemte steder i kroppen, eller å konsentrere seg om de steder healeren bearbeider. Noen klienter sovner, men ifølge utøverne skal dette ikke ha noe å si for behandlingen.
Healere bruker ofte hendene sine som redskap under behandlingen. Selv om det er store forskjeller på hvordan healing praktiseres, er en vanlig forklaring at healing innebærer overføring av energi via healeren til klienten.
De fleste healere fremholder at denne energien ikke kommer fra dem selv, men at de fungerer som en "kanal": de mener at deres evne består i å åpne seg for en slags universell energi fra en høyere bevissthet, en Gud, en ubetinget kjærlighet eller lignende. Eventuell religiøs tro eller mangel på tro anses ikke å ha noe å si for resultatet av behandlingen, men noen healere mener å kunne registrere om klienten er åpen for healing eller ikke. Det skal ifølge dem ha betydning for resultatet av behandlingen.
Behandlingen foregår gjerne ved lett berøring av klientens kropp, eller ved at healeren holder eller beveger hendene nært klienten. Ifølge utøverne varierer det hvor på kroppen behandlingen starter, men ofte begynner den ved klientens hode og beveger seg ned mot føttene.
Ved såkalt fjernhealing avtales det et tidspunkt for behandlingen, men den foregår uten at healer og klient er tilstede i samme rom. Ifølge utøverne vil de på det avtalte tidspunkt da søke inn i en slags meditativ tilstand, og skal da kunne bruke sin bevissthet for å komme i kontakt med klienten. Utøverne sier at de benytter ulike metoder ved fjernhealing: eksempelvis ser healeren for seg at han/ hun sender ”hvitt lys”, "positiv energi", "gode tanker" eller ”kjærlighet” til sin klient.
Antall behandlinger vil avhenge av hvordan healeren vurderer klientens problem og hvordan klienten responderer på healingen. Ifølge healernes fagorganisasjoner, vil noen klienter bare trenge én behandling, mens det er vanlig å ta tre til seks behandlinger. Noen healere oppfordrer også sine klienter til å gå på kurs for å forsøke å lære å heale seg selv.
Noen healere tar seg ikke betalt, andre ønsker kun å ta imot gaver, mens andre driver en forretningspreget virksomhet med definerte priser på sitt behandlingstilbud. I følge utøverorganisasjonene varierer prisen på en behandling fra mellom 400-600 kroner. Det er vanlig at første time varer lenger enn oppfølgende timer, og derfor kan være noe dyrere.