Det er mange ulike teorier om hvordan healing sies å skulle fungere. Felles for dem er utgangspunktet i at mennesket anses å være en del av en felles spirituell eller åndelig dimensjon, og at mennesket antas å ha et energifelt i og rundt kroppen.
I mange kulturer finner man forestillinger om en kraft som er større enn individet, eller en energi som er til stede i alt liv og som påvirker livsprosessene. I healing er tanken at en slik kraft og energi kan brukes til å gi spesifikke individer økt velvære, bedre livskvalitet, samt forebygge og/ eller behandle sykdom. I healing forklares dette ved hjelp av ulike teorier:
Teoriene om aura og chakra skal forklare det som hevdes å være et menneskelig energisystem. Disse begrepene brukes både som forklaringsmodeller og som redskaper i den praktiske utøvelsen. Noen healere baserer seg også på teorien om meridianer og akupunkturpunkter. Andre igjen bruker redskaper og metoder som ”kraftdyr”, ”hjelpere”, ”åndevesener” og lignende i sin utøvelse. Beskrivelsene av teoriene nedenfor gir en generell oversikt over hva som kan legges i begrepene. For å gå i dybden henviser vi til litteraturen som det refereres til her.
Healing praktiseres på ulike måter. Likevel har de fleste healere tilnærmet samme forståelse av hvordan sykdom oppstår og hvordan sykdom kan helbredes:
Mennesket og dets totale livssituasjon ses i nær sammenheng. En gjennomgående idè i healing er at tanker, følelser, sorg, indre spenninger og konflikter kan vise seg i fysisk sykdom. Alle mennesker opplever traumer eller motgang i livet. Det å ha evne til å bearbeide disse, ses på som sunnhet. Hvis motgang eller traumer ikke bearbeides, kan de i følge teorien i healing fremkalle sykdom.
Symptomer på sykdom forstås i healing som at kroppens ”varslingssystem” sier i fra om at ting er i ubalanse. Sett i lys av teoriene om aura, chakra og meridianer vil slik ubalanse finnes i ethvert menneskes energisystem, og opptre i form av blokkeringer som hindrer livsenergien i å strømme fritt i kroppen.
Begrepet og teorien om aura er sentralt i healing. Aura antas å være et energifelt som ligger innenfor, rundt og utenfor menneskekroppen. I en rekke alternative teorier og miljøer tar man utgangspunkt i at det rundt mennesker, dyr, planter, steder og ting, skal finnes en utstråling av energi.
Auraen beskrives i healingen også som en ”følelsesmessig farge”, som kan oppstå i møtet mellom mennesker: Hos mennesker man kjenner godt, antas det at man kan registrere endringer i auraen, og for eksempel merke hvis noe holdes skjult mellom disse. Hvor godt dette stemmer, skal i følge teorien avhenge av vår intuisjon, hvor øvet og hvor oppmerksomme vi er.
Ifølge teorien skal menneskets aura være i konstant forandring. Det hevdes at den som er spesielt oppmerksom, kan registrere både farge, duft og stemning ved en persons aura. Det er mange ulike måter å beskrive denne auraen på. For enkelhets skyld bruker vi en forklaring hentet fra Politikens bok om healing, av Jørgensen og Ottesen:
Ifølge denne består auraen av fem ulike lag, som hvert skal dekke ulike områder eller dimensjoner ved mennesket: det fysiske laget (kroppen), det eteriske (livsenergi, livsprosesser og åndedrett), det astrale (følelser), det mentale (tanker og bevissthet) og det spirituelle (det åndelige). De ulike lagene i auraen antas videre å ha egne, spesielle egenskaper - så som egne hastigheter de vibrerer med, samt egne funksjoner. I teorien øker vibrasjonshastigheten for hvert lag i auraen. Figuren til høyre illustrerer de ulike lagene i auraen.
De ulike lagene i auraen sies å ha spesielle egenskaper:
Tidlige tegn på sykdom antas å kunne registreres som ubalanse i auraens eteriske lag. Denne ubalansen skal både kunne rettes opp, og ifølge teorien, også forebygge at fysisk sykdom eller symptomer bryter ut.
Det hevdes at det eteriske laget av auraen kan fotograferes, gjerne ved hjelp av såkalt Kirlian-fotografering. Dette er imidlertid ikke en vitenskapelig dokumentert metode for å påvise verken at aura som fenomen finnes, eller at aura faktisk kan observeres på slike fotografier. NIFAB gjør oppmerksom på at dette innebærer høyvoltsfotografering, som kan utsette noen mennesker for helserisiko og -skade.
Ordet chakra betyr ”hjul” på sanskrit (oldindisk språk). Teorien om chakra kommer fra det tradisjonelle indiske medisinske systemet Ayurveda. Ifølge dette består aurauen av ulike energisentre – chakraer - som alle sies å ha sine definerte områder og oppgaver. Det skal også være sentralt at energi hevdes eksistere og sirkulere, med ulik hastighet i de ulike chakraene:
Chakraene skal være knyttet til kroppen via ryggraden og forlengelsen av den. Vanlige navn på chakraene er fra nederst på ryggraden og oppover: rot, hara, solar plexus, hjerte, hals, ”tredje øye” og krone. Det laveste chakraet (rotchakraet) skal ifølge teorien sitte nederst på ryggraden, og her sies energi å sirkulere med lavest hastighet. Motsatt er kronechakraet det øverste chakra, som skal befinne seg over hodet, hvor energien sies å sirkulere med høyest hastighet. Figuren til høyre illustrerer hvilke områder på kroppen og hvilke farger de ulike chakraene knyttes til.
Chakraene antas å kunne ta inn energi fra omgivelsene rundt mennesket og fra universet. Energien antas å fordeles i kroppen og den eteriske aura. En blokkering eller ubalanse i et chakra sies å kunne medføre at det tilhørende kroppsområdet tilføres for lite eller for mye energi, og av den grunn skal man kunne bli mer utsatt for sykdom. Hvert chakra knyttes i teorien til ulike områder i livet, som for eksempel familie, jobb eller økonomi.
Chakraene antas videre å kunne uttrykke menneskets muligheter for bevissthetsutvikling. Til hvert chakra knyttes det ulike symboler og farger. Gjennom drømmer, hendelser, i fantasier og lignende skal man kunne komme i kontakt med en eller flere farger/ symboler, og ut fra dette skal det være mulig å finne ut hvilket eller hvilke chakraer underbevisstheten arbeider med. Det antas også at man gjennom ulike fysiske og psykiske øvelser skal kunne påvirke sin bevissthet og selvutvikling. Eksempler på slik trening er yoga, meditasjon, fargemeditasjon, Qi-gong eller ulike healingteknikker.
Ulike healertradisjoner beskriver chakraene forskjellig, men hovedtrekkene går gjerne igjen. Mange healere bruker teorien om chakrasystemet aktivt i sin behandling av klienter, blant annet de som arbeider innenfor selvutvikling. Kroppen sies å kunne deles inn i sju hovedchakra:
Teorien om chakraer, deres begreper og funksjoner er ikke vitenskapelig bevist.
Mange healere baserer sin sykdomsforståelse og behandling på teorien om meridianer: Dette forklares som et kanalsystem i kroppen, hvor en livsenergi kalt ”Qi” sirkulerer. Kanalene - meridianene – sies å være forbundet gjennom flere hundre akupunkturpunkter over hele kroppen.
Teorien hevder at man i disse punktene skal kunne manipulere livsenergien for å gjenopprette balanse i kroppen. Meridianene beskrives således som bindeleddet mellom akupunkturpunktene og kroppens indre organer. På samme måte som kroppen har 12 indre organer, skal den ha 12 hovedmeridianer. Meridianene har således fått navn etter hvilket organ de forbindes med, f.eks. lungemeridianen.
I praksis bruker utøveren denne teorien når healeren holder hendene sine over eller på klientens kropp: også meridianene skal kunne bli påvirket av energien som overføres. Dette står sentralt i behandlingen hos blant andre Reiki-healere.
Det finnes ingen vitenskapelige studier som kan påvise at aura, chakra og meridianer faktisk eksisterer, men de er sentrale i teorien bak sykdomsforståelse og praktisk utøvelse av healing.
Les mer om meridianer i artikkelen om Akupunktur.