Sammendrag

Massasje har vært en del av de fleste kulturer langt tilbake i tid. Kunnskapen og metodene har i stor grad blitt overført som praktisk lærdom.

Primært bruker utøverne hendene til å stryke, kna og trykke; men også armer, albuer og føtter. I dag finnes det over åtti ulike tilnærmingsmåter til massasje, og mange teorier om hvordan eller hvorfor massasje sies å virke.

De fleste utøvere tar utgangspunkt i at noe hos klienten er sammentrukket, blokkert, brukt feil eller er i ubalanse. En felles grunntanke i all massasje er at det fremmer helse og velvære, at det øker blodsirkulasjonen og er avspennende.

Det er et hovedskille mellom østlige og vestlige massasjeteknikker, hvor er at førstnevnte forholder seg til det som sies å skulle være menneskekroppens ”energi”, mens vestlige (klassiske) teknikker springer ut av fysikalsk behandling og fokuserer på anatomi og fysiologi

Den senere tid har det innen klassisk (vestlig) massasje-teori vært fokusert sterkere på en mulig sammenheng mellom psykiske/ følelsesmessige og kroppslige plager.

Det finnes ikke solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av massasje. Utøverne rapporterer om milde og forbigående bivirkninger, men anser oftest disse ssom ettervirkninger av behandlingstimen og en del av helbredelsesprosessen.

Samtidig er det rapportert om noen få, men alvorlige bivirkninger. Vær også oppmerksom på at helseskade kan oppstå dersom utøveren unnlater å råde klienten til å oppsøke nødvendig medisinsk behandling. Dette gjelder alle typer alternativ behandling.

Personer med visse lidelser bør drøfte bruk av massasje sin lege på forhånd. For detaljer, se kapittel om virkninger/ bivirkninger.

Bruk av massasje eller annen alternativ behandling bør aldri erstatte medisinsk hjelp og behandling fra den offentlige helsetjenesten. Les mer om dette i NIFABs pasientveiledning.